Hopp til innholdet

Faglige innblikk

Bli kjent med konkret kunst

Vi ser tre abstrakte malerier i flere farger, på en hvit utstillingsvegg

Skrevet av: Anette Basso

Foto: Dag Fosse / Kode

Geometriske former og utopiske idealer om et felles visuelt språk:

Bli litt klokere på konkret kunst, før du besøker utstillingen med nærmere 100 verk fra Erling Nebys samling!

Vises i Stenersen i høst!

Begrepet «konkret kunst» ble introdusert av den nederlandske kunstneren Theo van Doesburg i 1930.

Han var maler, arkitekt og teoretiker, og grunnlegger av den nederlandske De Stijl-gruppen, hvor Piet Mondrian var et sentralt medlem.

Konkret kunst plasseres gjerne i Europa, i mellom- og etterkrigstiden, og spredte seg også særlig til Latin-Amerika.

Forsiden på et eldre magasin, med bokstavene AC

Forsiden og baksiden av magasinet Art Concret, designet av Theo van Doesburg og utgitt i Paris i april 1930. Inneholdt manifestet hans for konkret kunst. Foto: Wikimedia, Public Domain.

Kunsten i seg selv som det viktigste

Konkret kunst skulle ikke referere til noe utenfor verket selv: Den skulle altså ikke forestille noe, eller etterligne en form fra naturen.

Konkret kunst skulle utelukkende basere seg på maleriets egne «plastiske»virkemidler, slik som farge, linje og flate.

Bildespråket ble dermed begrenset til universelle geometriske former, som sirkler, kvadrater og romber.

Tanken var at kunstverket skulle utgjøre en selvstendig og «konkret» virkelighet – en ting i seg selv!

Den konkrete kunsten fikk internasjonale forgreininger og rommer et mangfold av posisjoner og tilnærminger.

I forlengelsen av den konkrete kunsten finner vi blant annet kinetisk kunst og op-art.

Idéinnholdet som knytter seg til det geometriske formspråket har endret seg over tid og varierer kunstnere imellom.

En person står foran to abstrakte fargerike malerier

Foto: Anette Basso / Kode

På 1940-tallet utviklet den franske maleren Auguste Herbin et eget bildealfabet der bokstavene fra A til Z ble representert gjennom geometriske former koblet sammen med noter og farger.

I verket til venstre i bildet over ser vi ordet BLANC, som betyr hvit på norsk.

Konkret kunst som utopi?

Retningen ble utgangspunkt for et stort og internasjonalt spekter av utstillinger, grupper og manifester, både før og etter andre verdenskrig.

Her sto blant annet utopiske ideer om en universell og fremtidsrettet kunst sentralt – en kunst som kunne være tilgjengelig for alle.

Etter krigens grusomheter var en opptatte av å begynne på nytt, og bygge opp et nytt verdenssamfunn.

Flere kunstnere var på søken etter et felles visuelt språk.

Den geometriske kunsten kunne være en garantist for en kunst som var uavhengig og fri, og som ikke tjente andre utenforliggende mål og hensikter enn seg selv.

Konkret kunst + Bauhaus

Flere kunstnere, som Victor Vasarely, Josef Albers og Max Bill, hadde en tilknytning til den tyske Bauhaus-skolen og dens idealer.

Bauhaus-skolen ble grunnlagt i Weimar i 1919 av Walter Gropius, og søkte å bygge bro mellom samfunn, arkitektur, kunst og design, med samarbeid som viktig verdi.

Skolen ble stengt ned av nazistene i 1933.

Et abstrakt bilde med kvadrater i oransje og gult

Josef Albers: Homage to the Square: Gay (1956). Olje på masonitt. ©The Josef and Anni Albers Foundation / BONO. Fra Erling Nebys samling.

Josef Albers (1888–1976) var maler, grafiker og teoretiker, og både elev og lærer ved Bauhaus. Da skolen ble stengt av nazistene i 1933 emigrerte han til USA og fortsatte sin pedagogiske virksomhet ved amerikanske universiteter.

Albers fikk stor betydning for utviklingen av det abstrakte maleriet i amerikansk kunst.

Bildet over inngår i Albers omfattende prosjekt «Hyllest til kvadratet», hvor han undersøker hvordan farger påvirker hverandre.

Her maler Albers de gule og oransje kvadratene som om de svever eller vibrerer på lerretet. Om gulfargen skriver Albers at den kan gi en følelse av varme og lys, den kan symbolisere glede og energi, men samtidig være vanskelig å arbeide med da den er veldig lysfølsom og endrer seg mye avhengig av andre farger.

Albers skal blant annet ha vært inspirert av Munchs skisser til Aula-dekorasjonene, og særlig «Solen», vist på Høstsalongen i Berlin i 1913.

Konkret realisme er det som i stedet for å vise tingen, viser tanker og følelser; som i stedet for å demonstrere tanker og følelser, framkaller tanker og følelser; som i stedet for å samle former fra den ytre omverdenen, skaper en levende virkelighet.

Kunstner Olle Bærtling (1911-1981) om den konkrete kunsten i 1956
En rekke abstrakte malerier som henger på en hvit utstillingsvegg

Foto: Dag Fosse / Kode

Svenske Olle Bærtlings (1911–1981) bildeunivers bygger på et særegent system av diagonale linjer, kraftige konturlinjer og syntetiske farger.

Fra 1950 stilte han jevnlig ut i Paris og var del av en internasjonal krets av konkretister. Senere orienterte han seg også mot den nye kunstscenen i New York, hvor den geometriske abstraksjonen var forbundet med Hard Edge-maleriet.

Verk nummer to fra venstre i bildet over heter «IRGA». Det er et ord kunstneren selv har skapt, og det har ingen spesifikk betydning eller referanse.

Betrakteren skulle ha en direkte og personlig opplevelse av kunsten, uten å bli påvirket av betydninger eller assosiasjoner.

Dette idealet er også en nøkkel til formspråket. Den visuelle opplevelsen av bildet skal være ren og direkte, og uten noen form for symbolsk betydning.

Fra konkret til kinetisk

Hvordan opplever vi farge og rom?

Med den geometrisk baserte kunsten fulgte en ny interesse for hvordan vi oppfatter og bearbeider visuelle inntrykk.

Innsikter fra gestalt- og persepsjonspsykologien, som oppstår som en retning omtrent samtidig med den konkrete kunsten, kunne brukes kunstnerisk til å skape dynamiske og «levende» bilder.

Denne interessen når et høydepunkt med den optiske og kinetiske kunsten, hvor tvetydige former og bevegelse blir brukt som virkemiddel.

Bevegelsen kan forekomme mekanisk, ved at objekter faktisk er i bevegelse, eller som visuelle fornemmelser hos den som ser, skapt av optisk stimulerende former, farger, materialer og strukturer.

I møte med den kinetiske kunsten får altså vi som betraktere en medskapende rolle gjennom selve handlingen i det å se.

Et bilde som viser et relieff med små knotter i tre, malt i hvitt

Sergio de Camargo: 286 A (Bemalt trerelieff / Painted wood, 1970). The Erling Neby Collection.

Flere av hovedskikkelsene innenfor den kinetiske kunsten var latinamerikanske kunstnere med base i Paris, slik som Jesús Rafael Soto fra Venezuela og Sérgio Camargo fra Brasil.

Ideen til bak Carmargos relieffer, som vi ser her, skal ha vært et eple:

Da han skar halvparten av et eple – og så laget et kutt i en ny vinkel for å skjære ut en eplebit han kunne spise – oppdaget han hvordan de to flatene dannet et svært interessant forhold mellom lys og skygge. 

Episoden med eplet gjorde Camargo bevisst på hvordan lysbrytningene i et objekt avhenger av omgivelsene. Opplevelsen ble utgangspunkt for det første av en rekke malte tre-relieffer.

Et abstrakt maleri med geometriske former i mange farger

Gunnar S. Gundersen, Uten tittel, 1961. Olje på lerret. © Gunnar S. Gundersen/BONO. Fra Erling Nebys samling.

En av de som var interesserte i persepsjonspsykologien, var norske Gunnar S. Gundersen. Han utfordrer betrakterens oppfatning av dybde, bevegelse og rom i mange av kunstverkene sine.

Gundersen var blant de nordiske kunstnerne som oppsøkte Paris i etterkrigstiden og ble inspirert av kunstnere som Victor Vasarely og Jean Dewasne.

Gundersen ble selv veldig viktig for formidlingen av den konkrete kunsten i Norge. 

Galerie Denise René

Ett viktig navn i det å fremme den konkrete kunsten var den franske galleristen Denise René.

Galerie Denise René i Paris tiltrakk seg den største gruppen av etterkrigskunstnere som jobbet med kunst som en konkret virkelighet.

Galleriet hadde et stort internasjonalt ry. I 1955 organiserte det utstillingen Le Mouvement, som bidro sterkt til den kinetiske kunstens popularitet.

Denise René fikk også betydning for Erling Neby. Han oppsøkte galleriet i sine tidlige år som kunstsamler på 1970-tallet.

Galleriet representerte mange av kunstnere som vises i utstillingen «Kvadratets hjerte», som Auguste Herbin, Victor Vasarely, Jean Dewasne, Robert Jacobsen, Richard Mortensen og Olle Bærtling.

Denne artikkelen er basert på tekster fra utstillingen av Frode Sandvik og Karin Hellandsjø, og fra audioguide ved Torunn Myrva og Mette Bolkan.

Om utstillingen